23. september Kl. 15.00:

Åpen omvisning

Møteplass

Atlungstad Dagen

Atlungstad Dagen

Vi åpner dørene! Atlungstad Dagen er en dag med liv på Atlungstad og liv i Brenneriet. Siste lørdag i september markerer vi at det er høst og tid for brenning av potetsprit på Atlungstad.


30. september Kl. 11.00:

Atlungstad Dagen


30. september Kl. 15.00:

Åpen omvisning

Møteplass

Pub

Pubkveld

Bli med på en sosial kveld med venner og kjente i det historiske brenneriet!

Foto: Amerikabilder av Per Mæhlum fra Vallset. Gruppebilde, menn samlet på en bar i Kathryn, Nord-Dakota i cirka 1908. (Domkirkeoddens fotoarkiv.)


30. september Kl. 18.00:

Pubkveld i Malteriet


07. oktober Kl. 15.00:

Åpen omvisning

Møteplass

14. oktober Kl. 15.00:

Åpen omvisning

Møteplass

21. oktober Kl. 15.00:

Åpen omvisning

Møteplass

 

Scroll for flere gylne øyeblikk

Asbjørn står inne på brenneriet.Fra potet til akevitt
– tippkjeller til topp brennevin

Ta en tur gjennom Norgeshistorie, kulturhistorie, lokalhistorie og landbrukshistorie med en av våre engasjerte omvisere. Etter omvisningen er dere velkomne til smaking av fire ulike typer akevitt. Temaet er norsk akevitt med hovedvekt på fatlagring, krydring og hvordan akevitten serveres best. 

Her er noe av det dere får høre om:

Poteter veies i en liten potetvekt.
POTETEN – alt starter med den.
Dere begynner ved potetmottaket. Ved siden av dagens sjakt ser dere den gamle  tippkjeller’n – der bøndene i gamle dager tippet potetene fra stuttkjerrer.

VEKTA – jo høyere stivelsesinnhold, desto bedre. Rett under mottaket kommer dere ned til vekta. Her blir potetene tørrenset og veid. Her beregner vi stivelsesinnholdet. Det regnes ut på samme måte som de gjorde i gamle dager – ved bruk av en finurlig, kjent og eldgammel metode ...

 

Artighet1

POTETVASKERIET – klargjøres til koking. Fra vekta går dere videre ned i potetkjelleren. Ved å bruke vann får vi potetene til å flyte i et system av renner inn i vasken – som er et langt kar med propeller som renser potetene.

 

Artighet2

 

KOKERIET – kokes til en potetsuppe. Fra vaskeriet ved siden av suges potetene direkte over i enorme stålkjeler. Her kokes potetene i stykker under trykk så stivelseskornene frigjøres. Derfra presses de over i formeskekaret ved siden av. 

FORMESKING – nedkjøling og klargjøring for gjæring! Her får dere vite om hvordan enzymer, malt og gjær tilsettes ved helt bestemte temperaturer. Ved 25 grader er formesken klar og kalles nå for mesk. Prosessen tar seks til åtte timer.

 

Artighet3

 

GJÆRING –  fra mesk til surmesk. Her spaltes stivelsen i mesken til sukker som gjæren gjør om til etanol, karbondioksid og varme. Etter to til fire døgn er mesken blitt til surmesk med en alkoholstyrke på 5–6 volumprosent.


Artighet4

BRENNING – potetspriten oppstår. Så kommer vi til kolonneapparatet og selve brenningen. Atlungstad fikk destillasjonskolonne allerede i 1896. Den som er i bruk i dag er en videreutvikling av samme type og fra 1961. Bare den fineste alkoholdampen stiger helt til topps i tårnet etter utallige fordampninger og fortettinger opp gjennom tårnet. Når dampen kondenserer på toppen har vi fått landbrukssprit på 96%. Landbrukssprit inneholder fortsatt det vi kaller fusel og spriten sendes til andre gangs destillering på Gjøvik – for å bli til finsprit.

 

Artighet5


DRANK – ikke helt hva det høres ut som ... Nederst samler det seg et annet restprodukt som vi kaller drank. Det er alt tørrstoffet i surmesken som nå er uten alkohol. Den inneholder mye protein og er rik på B-vitamin. Den brukes til dyrefôr og hentes med tankbil rett utenfor og kjøres ut til bonden.

ATLUNGSTAD AKEVITT. Siste del av omvisningen handler om hvordan Atlungstad akevitt får sitt særpreg. Nede i brennerikjelleren ligger sherryfat fra distriktet Jerez i Spania på rekke og rad. Potetspriten blandes ut til 60% før krydderdestillatet tilsettes. Krydderblandingen vår er hemmelig, men dere får se hvordan vi lager destillatet i et annet destillasjonsapparat, kalt potstillen. Dere får vite hva som skiller tysk og andre nordiske akevitter fra den norske og luktet på mange av krydderne som brukes, blant annet karve og vårt signaturkrydder fennikel. 
Akevitt er god ressursbruk som gjør et restprodukt om til Norges sterkeste landbruksprodukt.

 

Fra omvisning, lukter på forskjellige krydderne som kan brukes i akevitten, i luktbokser.

 

ATLUNGSTAD BRENNERI | Sandvikavegen 214, Ottestad (Besøk etter avtale) | post@atlungstadbrenneri.no | Telefon 62 33 00 55

Meld deg på vårt nyhetsbrev:

IMG_3245
IMG_3033
IMG_2879